Nesten hver styrt rakett består av de samme funksjonelle seksjonene, vanligvis i denne rekkefølgen fra nese til hale:
- Seeker: sensoren i nesen som registrerer målet — en radarantenne (aktiv eller semi-aktiv), IR-detektor, SAL-detektor eller kombinasjon. Ikke alle raketter har én: kommandostyrte og stråleride missiler styres fra utsiden.
- Veiledningsavsnitt: Beregningskjernen som beregner styringskommandoer fra frø og/eller datalenkeinformasjon (Veiledningsmetoder).
- Autopilot: Oversetter de ønskede kurskorreksjonene til faktiske rorresultater og holder raketten stabil (gyros, accelerometer).
- Warhead: mest spreng fragmentering; penetrere store mål eller bunkere.
- Fuze: bestemme øyeblikket for detonasjon. I tillegg til kontakt tenner, nærhet fuze: en mini-radar eller laser som går av på tidspunktet for nærmeste tilnærming — en direkte anvendelse av CW/dopler-teknologi (Kontinuerlig bølgeradar).
- Propulsjon: rakettmotor (boost, muligens boost-stain) eller luft-breating motor for cruise missiler.
- Kontrollseksjon: Styreplaner (kanarder, halefinner) og/eller støtvektorering som utfører de beregnede korrigeringene.
EW relevans
Hver seksjon er et potensielt målpunkt: Seekeren er misvisende (flares, chaff, DRFM), datalenken til jam, utløse eller undertrykke nærheten fuze, og autopiloten kan bli spurt over - med en hard manøvrering til riktig tid (raketten har et begrenset energibudsjett).