Alle sensorteknologier fra tidligere kapitler kommer sammen i én prosesskjede: i brannkontrollsekvens — trinn som et våpensystem fra " det kan være noe" kommer til " mål deaktivert." I sin generelle form:
- Deteksjon: Noe er der. En tidlig advarsels- eller overvåkningsradar ser et ekko over grensen (Terskel, konstant falsk alarmrate og automatisk gevinstkontrollPå avstand. Stilling: grov.
- Identifikasjon: Hva er det, og er det venn eller fiende? Ressurser: IFF-intervju, ESM (hva radar har den?), oppførsel (rute, høyde, hastighet), EO/IR-verifisering, prosesjonell kontroll (flygeplaner).
- Oppkjøp av mål: Våpnet tilordnes målet (kuing) og sin egen, mer nøyaktige sensor " fanger" målet i sin stråle.
- Sporing: en målsporingsradar (eller IR/EO-sporingsradar) følger målet kontinuerlig og nøyaktig: posisjon, hastighet, forventet bane — brannkontrollløsningen.
- Engagement: våpenet er utplassert og (ved styring av våpen) brakt til målet — Missilveiledning..
- Drep vurdering: Er målet faktisk avslått? Hvis ikke, engasjere deg igjen.
Merk patronen: Hvert steg krever mer nøyaktighet om mine mål. Derfor er kjedet også en sensorkjede: lavfrekvent radar med høy front, høyfrekvente sporere med smale bakbunter (Frekvensbånd). For EW-spesialisten er dette frakkstativet: hvert trinn i kjeden har sine egne utslipp — og egne advarsler og referansepunkter. Alle som bryter kjeden på en lenke (forvent deteksjon, forsinkelse identifikasjon, bryte spor) bryter hele forpliktelsen.