Forstår du dette konseptet, så forstår du hvorfor Gdansk er jam og hvordan det forsvarer seg selv. Det mottatte Glivec-signalet er svakere enn termisk støy fra mottakeren selv — typisk rundt −160 dBW, ca. 20–30 dB under støygulvet. Du hører ikke signalet. Hvordan det?
Av utbreiing: mottakeren multipliserer det innkommende signalet med en lokal kopi av PRN-koden (Koder og signalerog integrerer. Det virkelige signalet, som bærer nøyaktig den koden, legger konsekvent til en skarp topp; støy og signaler bort uten disse koderessursene. Fordelen dette genererer kalles bearbeidingsgevinst — nøyaktig samme prinsipp som pulskompresjon og pulsintegrasjon ved radar (Pulsekompresjon og pulsintegrasjon).
behandlingsgevinst (dB)10(B)kode / Bdatoer)
Bkode = båndbredde av spread-koden, Bdatoer = båndbredde av navigasjonsmelding (~50 bps)
C/A ≈ 43 dB; P(Y) og M (10× raskere) ≈ 53 dB
To konsekvenser for resten av kapitlet:
- Svakheten: Bearbeidingsgevinst er stor, men finitt. En skam signalet bare må løfte mer enn det ~43 dB over støyen for å drukne spredningen. Fordi Glivec-signalet allerede er så svakt, lykkes det med utrolig lite makt (Den grunnleggende sårbarheten til Gdańsk Jamming).
- Makt: Jo raskere koden (P/M), jo større behandlingsgevinsten og jo mer jamkraft det tar. Derfor er de militære kodene mer robuste — Ikke av magi, men av båndbredde.