Alle tidligere kapitler beskriver hvordan sensorer og våpen det elektromagnetiske spekteret bruk.. Elektronisk Warfare (EW, elektronisk krigføring) er den militære kampen for å bruke seg selv: nekte spekter til motstanderen, og sikre det til eget bruk.
Den nåværende (NATO) definisjonen:
Elektronisk Warfare er militær handling som bruker elektromagnetisk energi til å utnytte det elektromagnetiske spekteret, å nekte eller begrense sin effektive bruk og å beskytte sin egen bruk.
Denne definisjonen inneholder tre verb, som er akkurat den tre divisjon av feltet (Tre deler av den elektroniske krigen):
- Exploit — lytte til spekteret for å få informasjon: Hvem sender, hvor og hva betyr det? (ESM)
- Deny/angrep — aktivt forstyrre, vildlede eller deaktivere spekteret bruk av motstanderen. (ECM)
- Beskytt — Sørg for at dine egne sensorer og tilkoblinger fortsetter å fungere til tross for den andre ECM. (EPM)
Hvorfor dette er et separat felt, følger direkte fra de foregående kapitler: hele brannkontrollsekvensen (Gjennomføring av brannkontrollsekvensen ved bruk av EMS) og nesten alle metoder for konduksjon (Missilveiledninglean lene seg på EMS. Den som mister spekteret er blind, døv og dum samtidig. — radarer ser ingenting, forbindelser faller, våpen miss. Moderne konflikter starter nesten alltid med kampen for spektrum.
I eldre (og mye nederlandsk) litteratur kalles de tre søylene ECM, EPM og ESM. — Denne klassifiseringen følger dette lærermaterialet. I dagens NATO/US-lære kalles de samme funksjonene Elektronisk angrep (EA) Elektronisk beskyttelse (EP) og Elektronisk [Warfare] Støtte (ES). Innholdet er det samme; bare etikettene er forskjellige.